Grenseverdier og tiltaksverdier for radon i Norge
I Norge er det fastsatt både en grenseverdi og en tiltaksverdi for radonkonsentrasjonen i inneluft for å beskytte helsen til befolkningen. Radon er en naturlig forekommende, radioaktiv gass som dannes når uran brytes ned i jord, bergarter og vann. Gassen kan trenge opp gjennom sprekker i bygningens fundament og inn i inneluften, hvor den kan akkumuleres. Radon er luktfri, fargeløs og smakløs, og kan derfor være vanskelig å oppdage uten spesifikke målinger. Langvarig eksponering for høye radonnivåer kan føre til alvorlige helseproblemer, som lungekreft.
Grenseverdiene og tiltaksverdiene er fastsatt for å beskytte folk mot disse helseproblemene, og de gir retningslinjer for når tiltak bør iverksettes for å redusere eksponeringen.

Grenseverdi for radon
Grenseverdien representerer det maksimalt tillatte nivået av radon i inneluft, og når radonnivåene når eller overstiger denne verdien, er det påkrevd å iverksette tiltak for å redusere nivåene. I Norge er grenseverdien for radon satt til 200 Bq/m³ på årsbasis for både boliger og arbeidsplasser. Når radonnivåene overstiger denne grensen, er det nødvendig å iverksette tiltak for å få nivåene tilbake til trygge nivåer. Dette er et nivå hvor risikoen for helseproblemer, som lungekreft, øker betydelig. Grenseverdien er altså et kritisk nivå hvor helsefare kan oppstå, og derfor er det viktig å handle raskt for å redusere radonnivåene til et akseptabelt nivå.
Tiltakene som kan settes i verk for å redusere radonnivåene kan variere avhengig av bygningens konstruksjon og plasseringen. Vanlige tiltak inkluderer forbedret ventilasjon, som kan hjelpe med å lufte ut radon fra inneluften, tetting av sprekker og hull i bygningens fundament for å hindre radoninntrengning, samt installasjon av radonsug – en type system som trekker radon ut fra bakken før det kan trenge inn i bygningen. Det er også viktig å sørge for god luftutveksling i områder med høye radonnivåer, som kjellere eller andre rom nær bakken.
Grenseverdien på 200 Bq/m³ er fastsatt fordi det er et nivå hvor det er påvist at helserisikoen for lungekreft øker, spesielt ved langvarig eksponering. For personer som bor i områder med høy radonforekomst, er det spesielt viktig å være oppmerksom på nivåene og iverksette tiltak så snart som mulig.

Hva er radonsug, og hvordan fungerer det?
Tiltaksverdien er et nivå der det anbefales å iverksette tiltak for å redusere radonnivåene, selv om nivåene ikke nødvendigvis er over grenseverdien. Tiltaksverdien fungerer som en tidlig indikator på at radonnivåene kan være for høye, og at tiltak bør vurderes for å beskytte helse. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har satt en anbefalt tiltaksverdi på 100 Bq/m³ på årsbasis. Når radonnivået overstiger denne verdien, anbefales det å sette i gang tiltak for å redusere nivåene, selv om nivået ikke nødvendigvis overskrider den strengere grenseverdien på 200 Bq/m³.
Tiltaksverdien er et viktig verktøy for å forebygge helserisiko før nivåene når det punktet hvor de blir farlig høye. Langvarig eksponering for nivåer over tiltaksverdien, selv om de ikke er over grenseverdien, kan fortsatt innebære en økt helserisiko, spesielt for personer som har en høyere følsomhet for radon. Derfor anbefales det å sette i gang tiltak for å redusere radonnivåene så tidlig som mulig, før nivåene når farlige nivåer.
Tiltaksverdien fungerer som en forebyggende målestokk, og selv om radonnivåene ikke nødvendigvis er farlig høye, kan det være nyttig å redusere eksponeringen tidlig for å beskytte helse på lang sikt. I praksis kan tiltakene som settes i gang ved nivåer over tiltaksverdien være de samme som ved nivåer over grenseverdien, som inkluderer forbedret ventilasjon, tetting av sprekker og installasjon av radonsug. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere tiltak som forbedrer luftutvekslingen i boligen, som å åpne vinduer oftere eller bruke mekaniske ventilasjonssystemer for å få frisk luft inn i rommene.
Hvordan måle radon?
For å vurdere radonnivåene i et bygg, er det nødvendig å utføre radonmålinger. Dette kan gjøres med spesialiserte radonmålere som måler radonkonsentrasjonen i inneluften over en viss periode, vanligvis et år, for å få et representativt gjennomsnitt. Radonmålinger kan utføres både av profesjonelle firmaer og av boligeiere selv ved hjelp av radonmåleutstyr. Det er viktig å måle i ulike rom, særlig i kjelleren og andre rom nær bakken, hvor radon lettere kan samle seg. Det anbefales også å utføre målinger om vinteren, da dette er perioden med minst ventilasjon i mange boliger.
Hvor er radonproblemene størst?
I Norge er radonnivåene naturlig høyere i enkelte områder, spesielt i områder med mye berggrunn som inneholder uran. Radonforekomst er derfor spesielt høy i deler av Østlandet, Vestlandet og enkelte områder på Sørlandet. Kommuner i disse områdene anbefales å gjennomføre radonmålinger i offentlige bygninger og oppfordre innbyggerne til å gjøre det samme i private hjem.