Fugler
Bydua er en av de fugletypene som dominerer mest i byer. I byer finnes duene ofte i parker, på fortau, på torg og i gågater der de finner mat. De benytter seg oftest av bygninger og broer som hvile- og hekkesteder.
Duer medfører ofte et problem når de forekommer i stort antall. Ekskrementene griser til tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett, og den sterkt etsende møkka kan ødelegge billakk og materialer som er brukt til taktekking, fasader osv.

Utbredelse
Bydua er utbredt over hele Norge, og spesielt i byer og tettesteder kan den opptre i stort antall. Bydua er etterkommere etter klippeduer, men er nå i stor grad avhengig av mennesker for føde og hekkeplasser.
Kjennetegn
Vanligvis har byduene grå kropper med to svarte striper på vingefjærene. Kroppsfargen varierer imidlertid fra grå til hvit og svart. Gjennomsnittsvekten er 400-500 gram, og lengden omtrent 30 cm.
Livssyklus (3)
Bydua er monogam, dvs. at den har samme partner hele livet. Hannen beskytter reiret og hunnen. Åtte til 12 dager etter paringen legger hunnen ett eller to egg. Omtrent 18 dager senere klekkes eggene, og ungene fôres på et sekret (duemelk) som foreldrene gulper opp. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Ofte kan foreldrene legge flere egg før de første ungene har forlatt reiret. Bydua har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. Paringen foregår oftest om våren og høsten, men man kan også finne duer som ligger på eggene i februar. Bydua lever vanligvis i tre til fire år.
Atferd
Dueflokk
I byer opptrer duene oftest i flokker.
Bydua spiser primært frø og korn og sitter gjerne på gesimser og andre utspring.
Bydua er hovedsakelig stasjonær, selv om den kan foreta en del streif- og næringstokt. I byer opptrer duene oftest i flokker, og i ekstreme tilfeller kan de opptre i et antall på tusenvis. De kan bli svært tamme, og spise direkte fra hånden på folk som mater dem. Duene sitter ofte på gesimser, takrenner, vinduskarmer og andre utspring på bygninger.
Bydua spiser primært frø og korn, men spiser også insekter, søppelrester, brød og annen mat som mennesker gir dem. Duer kan klare seg i dagevis uten mat, men trenger daglig tilgang på vann.
.jpg)
Duer som skadedyr
Duer medfører ofte et problem når de forekommer i stort antall. Ekskrementene griser til tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett, og den sterkt etsende møkka kan ødelegge billakk og materialer som er brukt til taktekking, fasader osv.
Vegetasjon kan skades på steder med mye duemøkk, og man kan etter hvert få et luktproblem. Ekskrementene kan gjøre bygninger og trapper glatte å gå på, og risikoen for ulykker kan øke. Duer kan utgjøre et problem for næringsmiddelbedrifter når fuglene tar tilhold rundt og inne i bygningene.
Forebygging og bekjempelse
Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varig lavt antall av byduer. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre duer i byområder, samt å redusere tilgangen på vannansamlinger som duene drikker av.
.jpg)
Smitte fra byduer
I og med at byduer er nært knyttet til mennesker så kan den være en mulig smittekilde for mikroorganismer. Av helsemessige årsaker bør derfor bestandene kontrolleres, og man har nulltoleranse for byduer på steder der det lages og spises næringsmidler. Byduer blir fort tamme, og de kan bli svært nærgående på steder der det serveres mat.
For å forebygge smitte fra byduer (og småfugl) er det viktig med god håndvask, ikke minst etter håndtering av fugl og fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet og på steder der man fôrer fugl.
Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset.
Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø og fuglemat på bakken.
Den blodsugende fuglemidden, som ofte kalles for duelus, og fugleloppa finnes i reiret hos de fleste fugler, også hos duer.
Ornitose (papegøyesyke, psittakose) er en bakterieinfeksjon hos fugl som i sjeldne tilfeller kan gi sykdom hos mennesker i Norge.
Ved fjerning av dueekskrementer inne i bygninger, eller ved fjerning av store mengder gammel fuglemøkk utendørs, kan folk få i seg sykdomsfremkallende sopp. Dette gjelder spesielt om møkka er tørr og støvete. Ved fjerning av ekskrementer (både fra fugl og flaggermus), er det derfor viktig å beskytte nese og munn for å hindre inhalering av støvet.
Bruk heldekkende ansiktsmaske med filtre som stenger ute partikler ned til 0,3 mikron størrelse. Enkle engangs munn- og nesestøvmasker av ett-lags papp/papir, som festes med enkel strikk rundt hodet, gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Hvis møkka er tørr, kan det lønne seg å fukte den før fjerning. Ved fjerning av ubebodde fuglereir bør man bruke regnklær og hansker. Man kan forsiktig spraye reiret med insektgift før man setter i gang for å drepe eventuelle midd og lopper som befinner seg i og rundt reiret.