Rett tiltak mot kilden
DSA anbefaler at tiltak for å redusere radonnivået i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at tiltak rettes mot kilden til radonproblemet og slik hindrer at radon trenger inn i bygget. Hvilket tiltak, eller kombinasjon av tiltak, som er best, må vurderes i det enkelte tilfellet.
Dersom byggegrunnen er kilden til radonproblemet bør man i størst mulig grad finne ut hvor radon kommer inn for at tiltakene skal bli mest mulig årsaksspesifikke.
Det finnes tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft. Ofte benyttes det en kombinasjon av flere typer tiltak for å løse et radonproblem.
-
Trykkredusering/ventilering av grunnen (Radonsug, Radonbrønn)
-
Tetting mot grunnen (fuging, Radonmembran, Radonsperre)
-
Ventilasjon øke luftskiftet)
Trykkredusering/ventilering av grunnen (Radonsug) under en bygning er ofte det mest effektive radonreduserende tiltaket dersom grunnen er radonkilden, gjerne kombinert med tetting av utettheter mot grunnen.
Tetting alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Effekten av ulike ventilasjonsløsninger varierer mye ut fra blant annet hvor stort radonproblemet er og ut fra den opprinnelige ventilasjonen.
Et balansert ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis den beste løsningen på et radonproblem og andre tiltaksløsninger bør ofte vurderes først. Ved tiltak som passiv ventilasjon av byggegrunnen bør disse lett kunne aktiveres med vifte.
Finn kilden til radonproblemet
Det er i hovedsak tre kilder til radon i inneluft.
-
Byggegrunnen
-
Husholdingsvannet
-
Bygningsmaterialer og fyllmasser
Byggegrunnen
Byggegrunnen (fjell, fyllmasser, pukk) osv. er den vanligste kilden til et radonproblem. Jordluft som inneholder radon, trenger inn i bygningen gjennom utettheter. Typiske utettheter er sprekker, ubehandlede porøse lettklinkerblokker og krypskjøter rundt rørgjennomføringer og overgangen mellom gulv og vegg. Økt undertrykk i boligen, som vi ofte har om vinteren når vi varmer opp husene våre, øker innstrømningen av jordluft og radon
Husholdningsvann
Kun aktuelt hvis det er husholdningsvann fra brønn. Særlig borebrønner kan være utsatte. Helserisikoen fra radon i vann kommer ikke først og fremst fra å drikke vannet, men fra å puste inn radon som har kommet ut i lufta. Når vannet brukes for eksempel i dusj og oppvaskmaskin, luftes det radon ut fra vannet og dette øker radonkonsentrasjonen i inneluften.
Bygningsmaterialer og fyllmasser
Fyllmasser under bygninger bestående av bergarter med høyt innhold av uran og radium kan bidra vesentlig til radon i inneluft. Andre bygningsmaterialer er en mindre vanlig radonkilde i Norge. Materialer laget av stein, som for eksempel betong, kan gi fra seg radon dersom materialet er laget av bergarter med høyt innhold av uran og radium.
Copyright 2022 ©
Alle rettigheter forbeholdt.