Skjeggkre
Skjeggkre har nylig etablert seg i Norge. En markant økning i antall bekjempelser er registrert. Skjeggkre finner man som oftest i nyere bygninger. De ligner sølvkre, men er noe større, mer hårete og har lengre haletråder. Skjeggkre kan virke sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger. Skjeggkre kan bekjempes enkelt med forgiftet åte.
Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen. Skjeggkre fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder er 18 mm (1), men normal størrelse for voksne skjeggkre er 10-14 mm (2). Kroppsformen er lik som hos sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne. De yngste skjeggkre har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.
Mistenker du skjeggkre? Bruk fangstfeller
Er du usikker på om det er skjeggkre i boligen, kan fangstfeller gi rask og sikker påvisning. Vi tilbyr markedets beste fangstfeller, som gjør det enklere å oppdage skjeggkre tidlig og følge utviklingen over tid.
Har du oppdaget skjeggkre?
Har du sett skjeggkre i boligen din, kan det være vanskelig å bli kvitt dem på egen hånd. Vi tilbyr kostnadsfri befaring og kartlegger omfanget av problemet, slik at du får riktig tiltak fra start.
Behandling av skjeggkre
Vi benytter åtebehandling, som er den mest effektive og skånsomme metoden for å bekjempe skjeggkre. Behandlingen gir langvarig effekt og er trygg å bruke i boliger. Våre erfarne ansatte følger deg gjennom hele prosessen for best mulig resultat.
Livssyklus, habitat og atferd
I Norge lever skjeggkreene kun innendørs, og man kan møte dem hele året. De er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. skjeggkre er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en skjeggkrebestand. Voksne skjeggkre kan overleve lenge uten å ta til seg næring og de kan klare seg på enkle materialer som papir og tapet.
Full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett (upubliserte data). Utviklingstiden er avhengig av temperaturen og strekker seg fra 18 måneder til 3 år. Etter kjønnsmodning kan voksne skjeggkre leve lenge, og de legger rundt 50 egg pr år.
Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte når man skrur på lyset om natten. De trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer. Skjeggkre finnes derfor også i rom uten innlagt vann, sluk og avløp. Både voksne skjeggkre og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 °C og stanser helt ved 11 °C . Temperaturer over 26 °C begrenser også levetiden til skjeggkre betraktelig, og de vil kun overleve i få timer ved temperaturer over 40 °C.
Utvikling av skjeggkre fra egg til voksen
Utviklingstid for de forskjellige stadiene er hentet fra Lindsay (1940) og angir hastighet under konstante og optimale forhold, mens spennet i den totale livssyklusen er basert på en forventning om sub-optimale og variable temperaturforhold gjennom døgnet og året.
Skade
Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. Skjeggkre anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes. Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt, og i en periode vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Man bør imidlertid minimere antall skjeggkre gjennom bruk av forgiftet åte og andre tiltak som nevnes under da det kan bli svært mange skjeggkre.
Hvordan løse skjeggkreproblemer?
Åtebehandling
Åtebehandling er en effektiv metode for å kontrollere skjeggkre. Åten består av giftige preparater blandet med tiltrekkende matstoffer som lokker skjeggkre til å spise den. Når skjeggkre spiser åten, blir de forgiftet, og enkelte typer åte kan også påvirke andre skjeggkre i kolonien. Dette gjør åtebehandling til en effektiv metode for å bekjempe skjeggkre.
Forebygging
Skjeggkre finnes ikke i norsk natur og må derfor transporteres inn i bygninger via gjenstander. Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier for skjeggkre siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte. Skjeggkre kan også haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger, men heldigvis er skjeggkreene passive på dagtid, slik at risikoen for ubudne gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg er lav.
Deteksjon
Ved mistanke om skjeggkre må dette bekreftes med artsbestemmelse. Baderom, kjøkken og vaskerom er “hot-spots” for skjeggkre. De kan finnes bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For fangst av individer til artsbestemmelse, er det effektivt å plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker. Dersom bygningen består av flere enheter, f.eks. leiligheter vil det være fornuftig å ha en byggomfattende tilnærming. Det vil si at man bruker deteksjonsfeller i de såkalte “hot spots” i hele bygget for å skaffe et overblikk over situasjonen.
Begrense bevegelsesfrihet
Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, har de en forholdsvis god spredningsevne. Skjeggkre er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger, benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder.
Sprøytemidler:
Behovet for bruk av sprøytemidler må vurderes strengt fra sted til sted siden forgiftet åte har vist seg å gi vel så god effekt. I miljøer med stor fare for eksponering av brukere eller beboere skal sprøyting unngås. Typiske eksempler er i barnehager, skoler, spiserom/kjøkken, kontorer, soverom, sykehus og andre helseinstitusjoner. Det er ikke registrert resistens mot sprøytemidlene, og man skal derfor velge et middel med lavest mulig giftighet for mennesker. Gjentatt sprøyting gir fare for kronisk eksponering av brukere i bygninger og er samtidig uheldig med tanke på resistensutvikling hos skjeggkre. Bruk av sprøytemidler skal kun være en meget liten del av en IPM-løsning.
Varme- og kuldebehandling:
Dersom man når temperaturer over 45 °C, vil skjeggkreene dø raskt (upubliserte data). Behandling av bygninger vil likefullt være krevende siden skjeggkreene lett kan stikke seg unna på steder der varmebehandlingen ikke når frem.
Lokalbehandling ved hjelp av varmluft i hulrom synes derfor mer relevant og kostnadseffektivt, og benyttes da som en del av en IPM-løsning. Dampbehandling kan gi forhøyet fuktighet lokalt og sperre fukt inne i konstruksjoner og hulrom. Siden damp vil kunne bidra til bedre forhold for skjeggkre som overlever, virker tørr varmluft som en mer fornuftig bekjempningsmetode.
Oppvarming av hulrom og skjulesteder kan bare drepe skjeggkre hvis individene utsettes for direkte varme. Alle stadier av skjeggkre dør hvis de utsettes for -10 °C i 24 timer. Kulde er mest relevant i forbindelse med objektbehandling ved museer, biblioteker og arkiver.
Renhold og miljøendringer:
Gode renholdsrutiner som begrenser tilgangen på mat for skjeggkreene, er et viktig element for å innskrenke bestandsveksten og for å bedre effekten av forgiftet åte. Støvsuging og tørrmopping vil være foretrukket siden man da kan begrense fuktighet lokalt, samtidig som man fjerner potensielle matkilder som smuler, matrester og lignende. Tørre forhold vil gi skjeggkreene færre muligheter for reproduksjon og lav temperatur i bygningen vil forlenge utviklingstiden.
Limfeller:
Limfeller er et egnet verktøy for overvåking og kartlegging av skjeggkre, men gir i seg selv en begrenset effekt på bestandsutviklingen. Fjerning av skjeggkre fra en bestand vil alltid være positivt i en bekjempingssammenheng, men feller vil under normale forhold ikke gjøre en god nok jobb alene.
Ofte stilte spørsmål om skjeggkre
Skjeggkre er små, vingeløse insekter som nylig har etablert seg i Norge. De ligner sølvkre, men er større, mer hårete og har lengre haletråder. De gjør normalt liten materiell skade, men kan oppleves som sjenerende.
Skjeggkre lever kun innendørs i Norge, ofte i nyere bygninger. Vanlige “hot-spots” er bad, kjøkken, vaskerom og andre fuktige områder, men de kan også finnes i tørre rom.
Voksne skjeggkre er 10–14 mm lange (maks 18 mm), mørkegrå og litt spraglete. De har tre lange haletråder og to lange antenner. Nymfer er små, lyse og uten skjell.
Skjeggkre er altetende og kan overleve på små mengder mat som brødsmuler, matrester, papir, tapet eller døde insekter. For full utvikling trenger de en mer variert diett.
Under normale forhold gjør skjeggkre liten materiell skade. De kan imidlertid skade bomull, lin, bøker og andre verdifulle gjenstander, spesielt i museer, arkiver og biblioteker.
-
Unngå å ta med infiserte gjenstander fra lagre, loppemarkeder eller butikker.
-
Inspeksjon av nye varer og møbler kan redusere risikoen for innføring.
-
Begrens fuktighet og tetting av sprekker reduserer skjulesteder.
-
-
Se etter små insekter i baderom, kjøkken, sokler og hulrom.
-
Limfeller kan brukes til å kartlegge forekomst og overvåke bestanden.
-
-
Tetting av sprekker og rørgjennomføringer begrenser bevegelse.
-
Redusert tilgang på mat og fuktighet hemmer reproduksjon.
-
Støvsuging og tørrmopping fjerner matrester og reduserer fukt.
-
Åtebehandling er den mest effektive metoden mot skjeggkre. Åten inneholder gift blandet med tiltrekkende matstoffer. Skjeggkre som spiser åten blir forgiftet, og enkelte typer åte kan også påvirke andre individer i kolonien.
Les mer om skjeggkrebekjempelse.
Sprøytemidler kan brukes, men bør vurderes nøye. Åte gir ofte like god effekt og er tryggere i hjem, barnehager, skoler og helseinstitusjoner.
-
Bruk fangstfeller for sikker identifikasjon.
-
Begrens mat og fuktighet, tette sprekker og plasser åte der skjeggkre ferdes.
-
Profesjonell hjelp kan være nødvendig for større bestander.
-